Dikt 5: Rose

av Marie Takvam

Fordi eg er kvinne

sette dei håret mitt opp i krans

slipte neglene mine

måla munnen min raud,

ville skape meg om til ei rose.

 

Nå i kveldssola

ser eg skuggen min drage seg ut,

bli til eit kvasst sverd.

Kontrast

Mange dikt er bygget opp på kontraster, for eksempel mellom godt og vondt, ung og gammel, liv og død. En rose er tradisjonelt et symbol på en ung og skjønn kvinne. Sverdet er brukt som symbol på maskulinitet. Her står rose og sverd som kontraster. Kvinnen som ”dei" vil skape om til en rose, har egenskaper i seg som ikke tilhører en rose. Derfor må de slipe neglene hennes, få vekk tornene. Når kvinnen blir eldre, forstår hun at hun egentlig var ”eit kvasst sverd”. 

 

v       I framføringen er det viktig å få fram kontrasten mellom det som skjedde med den unge kvinnen, og det hun forstår ”nå i kveldssola”. Første strofen forteller om hva ”dei” gjorde med håret, neglene, munnen hennes for å ”skape meg om til ei rose”. Få fram ungdommen og skjønnheten i ordet ”rose”.

v       I andre strofen må tidsperspektivet understrekes. Kontrasten mellom hva som skjedde tidligere, og hva hun forstår nå, må komme tydelig fram. Både ”nå” og ”i kveldssola” må framheves. Tonen må bli mørkere, kanskje truende? Eller bitter? Ordet ”kvasst” må artikuleres på en kvass måte, det vil si at alle lydene i ordet må komme tydelig fram. Da fornemmer vi hvor skarpt og drepende et sverd kan være.  

 

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 17.03.2006

© Cappelen Damm AS