Bildeanalyse - en veiledning

Bilder er som kjent også tekster. Når vi skal tolke bilder, bruker vi ofte fremgangsmåter som ved annen tekstanalyse. I skoleoppgaver der du skal analysere og tolke bilder, er det ryddig å gi informasjon om fotograf/kunstner og tittel og årstall på bildet aller først. Kanskje bildet inngår i en spesiell sammenheng, en utstilling, en bok, en plakat e.l. Få med slik informasjon før du går i gang med å lese selve bildet.

Tipsene under er ment som en veiledning til hva du kan se etter i et bilde. Hvert enkelt bilde har sitt unike uttrykk, dermed bør slike ”analyseskjemaer” ikke følges slavisk. Nederst finner du lenker til nettsider som utdyper teori om bildeanalyse.

Oppgave

Denotasjon og konnotasjon

For å nærme deg hva bildet uttrykker og hva det kan bety, lønner det seg å gi en konkret beskrivelse av bildets innhold. Dette kaller vi for bildets denotasjoner, og beskrivelsen av det konkrete er en denotativ beskrivelse.
Deretter er det naturlig å reflektere videre over hva innholdet vekker av assosiasjoner i deg, på fagspråket også kalt bildets konnotasjoner. En beskrivelse av assosiasjonene til bildet kalles en konnotativ beskrivelse.
 
Form
Bildet har ulike formmessige elementer. En kan se etter hvordan bildet er komponert ved å se på linjer, dybdevirkninger og andre konstruksjoner. Det gyldne snitt finner du ved å trekke horisontale og vertikale linjer i bildet. Der hvor linjene møtes, finner en oftest sentrale deler av motivet. Komposisjonen hjelper oss til å fokusere på noe viktig i bildet. For detaljert beskrivelse av det gyldne snitt, se nettadresse under.
Andre formsider ved bilder, som farger, bildeutsnitt og perspektiv, kan også være brukt for å understreke et innhold:
- Fargesymbolikk brukes gjerne for å vekke visse konnotasjoner: rødt kan bety erotikk, svart melankoli og hvitt forbindes ofte med uskyld.
- Bildeutsnitt betegner hvor mye av motivet vi ser. Ultranært utsnitt innebærer at vi er svært tett innpå motivet, for eksempel når vi ser et øye eller en svettedråpe. Ultratotalt utsnitt gir oversikt og viser store områder eller landskap. Vi kaller det gjerne panorama. Mellom ultranært og ultratotalt utsnitt har vi en rekke beskrivelser på avstanden mellom øyet som ser og motivet. (Les mer om bildeutsnitt på side 116 i Spenn 1.)
- Perspektiv har med vinklingen av motivet å gjøre. Begrepene vi bruker her, er normalperspektiv, undervinkling og overvinkling. Ved ekstrem undervinkling kaller vi det froskeperspektiv, og ved ekstrem overvinkling fugleperspektiv. De forskjellige vinklingene kan blant annet fortelle oss noe om makt og posisjon. (Les mer om perspektiv på side 116 i Spenn 1.)
 
I tillegg til analyse av komposisjon, farger, utsnitt og perspektiv, kan bildet inneholde særskilte elementer som betyr mye for hvordan vi tolker det. Det enkelte bildet i seg selv vil avgjøre hva vi kan trekke frem som viktig eller interessant. Analyse av et pressefotografi krever gjerne andre redskaper enn analyse av et kunstfotografi. 
 

Når du har trukket frem interessante og iøynefallende sider ved bildet, har du forhåpentligvis et godt grunnlag for å tolke bildets betydning.

Cappelen Damm

Sist oppdatert: 03.07.2013

© Cappelen Damm AS